Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Kvote som passer ressursgrunnlaget motiverer til god drift av jordvegen.
Det var ikke med lett hjerte Øystein Riise sluttet med produksjon av Fjellmandel fra Oppdal og satset kun på mjølkeproduksjon. Fjellmandel var en arbeidskrevende og utfordrende produksjon som ga god inntjening. Et resultat som ga tydelig respons på å gjennomføre arbeidsoppgavene til rett tid. På det meste hadde Øystein 60 dekar potet, resten ble brukt til grasproduksjon.
Så dukket vegkrysset opp og spørsmålet om videreutvikling av mjølkeproduksjon kom på bordet. Valget falt på å bygge robotfjøs, kjøpe mer kvote og ta i bruk hele jordvegen til gras. Målet var at mjølkeproduksjonen skulle betjene gjelda og gi ei arbeidsinntekt. Så langt har det gått, det er nå seks år siden fjøset ble bygd på. Totalt en investering på ca fire millioner. I tillegg kom kvotekjøp.
Les hele saken HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.